Kulturformidling

Nå er jeg ganske sliten. Har sittet foran PCen i flere timer for å planlegge et foredrag jeg skal holde for ca 100 ungdomsskoleelever i morgen. Jeg skal forelese for 3-4 klasser om samisk kultur. Det blir spennende å se om de holder ut med engelsken min. Av en eller rar grunn så har språket mitt bare stoppet opp. Jeg føler jeg har fått en forferdelig aksent og et mindre ordforråd enn før. Plutselig dukker det opp samiske ord istedet for engelske. Kanskje jeg bør ta dette som et tegn på at det er på tide å reise hjem snart..? 

Det blir spennende å se hvordan elevene responderer - om de er nysgjerrige og spør mye eller om de ser på klokka og venter på friminutt. Jeg håper interessen er på plass, da de fleste av elevene er amerikanske natives. Jeg syns ihvertfall at det alltid er spennende å lære om andre urfolk. Det er jo også veldig mange likheter mellom samer og natives.

Vi får se! Jeg gleder meg ihvertfall. Også har jeg tenkt til å gjøre en ny tvist denne gangen - nemlig å ha på meg vanlige klær. Så da får de se en citysame og en koftekledd same (kollegaen min skal ha på seg kofte).

Wish me luck!

Kreativ

Jeg elsker det at jeg har så mye inspirasjon her!

Ideen var jo å få inspirasjon til musikken min her, og det var også derfor jeg bestemte meg for å flytte hit for en stund. Om jeg blir inspirert? I massevis! Ikke bare musikkmessig men på kunsten også. Jeg har begynt å tegne igjen (noe jeg egentlig ikke har gjort på flere år). Grunnen til at kreativiteten min har blomstret tror jeg er fordi jeg kan være meg selv her, noe som er vanskelig i en travel hverdag hvor alt avhenger av at man må prestere og gjøre sitt beste. Dette er mitt pauserom, og jeg er virkelig glad for at jeg tok meg tid til dette. Men jeg gleder meg selvfølgelig til å komme hjem igjen, mye på grunn av bandet mitt Jeanine! Jeg har nemlig mye spennende materiale å komme med. Hvem vet, kanskje det blir konserter i Bergen om ikke lenge?

For de som ikke vet, så er Jeanine bandet mitt i Bergen jeg har sammen med bestevenninna mi Silje Jeanette. Vi hadde vår første konsert med eget materiale 6. februar i Bergen, noe som var veldig spennende og ga mersmak. Kanskje man kan se oss spille her i statene neste 6. februar..? Vi spiller nemlig samisk musikk, men har alltid problemer med å putte oss i en sjanger når folk spør hvilken type musikk det er vi spiller. Vi får heller legge ut sanger på soundcloud når jeg er tilbake i Bergen, så får dere høre selv.

Jeg vet ikke når jeg reiser tilbake, og det er flere morsomme reaksjoner på akkurat det. "How long are you staying?" "I don't know. As long as I feel like" "Wow...". De blir målløse.

Jeg liker at livet er uforutsigbart og at man ikke kan kontrollere alt. Jeg aner ikke hvorfor folk har det store behovet for å planlegge alt. Hvorfor? Hva tjener man på det? Etter min mening sørger man bare for at livet blir kjipt. I neste uke kan det hende jeg befinner meg i Arizona, Seattle eller Canada for den del. Jeg vet ikke, og jeg elsker det at jeg ikke vet.

Jeg har funnet en ny skatt - en utrolig koselig kaffebar. Travle mennesker som bare rusher frem og tilbake i gatene legger ikke merke til den - den ligger nemlig litt gjemt bak noen trær. Her finner man avslappede mennesker, lik meg selv. Men man slipper selvfølgelig ikke unna høy musikk, det er jo obligatorisk her i USA, men det gjør ikke noe når de spiller musikk som Angus & Julia Stone, Neil Young og mye fint jeg aldri før har hørt.

Meg og Silje for 5 år siden. Saknar deg.

Hurra

Jeg vet jeg har vært elendig med å oppdatere. Unnskyldningen min er at jeg ikke har internett der jeg bor. Og det er først nå uten tilgang til internett at det har gått opp for meg hvor mye tid jeg plutselig har til overs. Jeg har også en rar tanke om at opplevelsene blir "ødelagte" når jeg deler de med noen, for det er jo helt umulig at folk kan oppleve det jeg har opplevd gjennom å bare lese om det. Uansett, her kommer ihvertfall en oppdatering.

Minnesota og Minneapolis er fantastisk. Jeg rett og slett storkoser meg! Men jeg må innrømme at først var visse ting veldig uvant. Jeg som er fra Norge er vant til den norske kulturen, og måten folk er i Norge. For eksempel så sier du ikke hei til personen du går forbi på gata, du spør aldri fremmede om hvordan det går og du kommenterer ikke antrekket til personen du jogger forbi. Men dette gjør de altså her. Flaks for ei jente som har en tendens til å gå seg bort og må spørre om hjelp for å komme seg på rett spor igjen. Her følger de deg gjerne hele veien til bussen din, selv om de egentlig skulle en helt annen vei.

For en time siden satt jeg meg ned med macen min på en rolig pub. Jeg bestilte meg et rolig glass vin og satt meg ned for å surfe. Men ut av intet dukket det opp folk. Nå er puben stappfull av folk som er på fest, med tilhørende quiz i bakgrunnen jeg ble spurt om å være med på. Jeg kan dessverre ikke så veldig mye om amerikansk countrymusikk, så jeg måtte takke nei.

I dag hjalp jeg medlemmer fra Sámi Siida her med et foredrag de hadde. Jeg troppet opp i kofta og svarte på spørsmål. Det er kanskje ikke så mange som vet så mye om samer her, men interessen er ihvertfall stor! Alt fra spørsmål om språk til "hvor stammer samene fra" dukket opp. Jeg fikk også vite av Sámi Siida lederen at det er opptil 30 000 amerikanere her i området som har samisk bakgrunn uten at de nødvendigvis vet om det. Jeg må skryte av de samiske foreningene her som står på med både et samisk felleskap, aktiviteter og kulturformidling for interesserte.

Nå skal jeg legge fra meg macen, og prøve meg på quizen likevel. Hvem vet, kanskje jeg vinner en kjekk cowboy?

FORRESTEN så må jeg si at det fortsatt er sommer her!! Sitter med shorts i skrivende stund. Hurra.